Når vi er i en verden av IT -støtte og administrasjon, hører vi mange begreper om kommandoer, direktiver, protokoller og spesielt en som vi ikke bruker særlig mye av, er hosts -filen.
Selv om det er en fil som veier lite, rundt 2 eller 3 KB, spiller den en grunnleggende rolle i hele IP -adresseprosessen siden takket være denne filen kan systemet tildele vertsnavn til de respektive IP -adressene.
Med denne filen er det mulig å oversette lesbare vertsnavn til IP -adresser. Driften er enkel:
Når du skriver inn et nettstedsnavn, for eksempel Solvetic.com, i adressefeltet, vil operativsystemet se i den filen etter IP -adressen for å opprette tilkoblingen, og som vi har observert, er det svært få som ligger i webadressene til vertsfilen. Derfor, hvis webadressen til nettstedet som skal åpnes ikke finnes i vertsfilen, vil den bli søkt på DNS -serverne som er definert.
Derfor vil alle endringene vi gjør i vertsfilen bli analysert først.
For å vite nettadressene som for øyeblikket er registrert i vertsfilen, gå til banen etc / hosts:
sudo nano / etc / hostsDette blir resultatet:
Slik redigerer du vertsfilen i Linux
Vi har sett at en redaktør er påkrevd for å få tilgang til vertsfilen og kjenne til innholdet. Det er avgjørende at vi får tilgang til den med administrative rettigheter, siden vi ellers ikke kan gjøre noen endringer i den.
Trinn 1
Syntaksen som skal brukes for å forhindre tilgang til et nettsted er følgende:
127.0.0.1 (nettstedsnavn)For eksempel, hvis vi vil blokkere et av nettstedene der vi bruker mer tid, Facebook, vil vi bruke følgende linje:
127.0.0.1 www.facebook.com (etter å ha angitt IP -adressen bruker vi en fane for nettstedets navn)
Steg 2
Men vi kan ikke bare blokkere nettsteder, vi kan også tillate omdirigering til våre egne servere ved å bare skrive inn navnet, for eksempel i vertsfilen kan vi opprette følgende oppføring:
192.168.0.15 Server_SolveticPå denne måten i nettleseren vil det ikke lenger være nødvendig å angi IP -adressen, men det tildelte navnet, og dette vil automatisk omdirigere oss.
Trinn 3
Vi lagrer endringene ved hjelp av tastekombinasjonen
Ctrl + O.
og vi avslutter redaktøren med (dette i tilfelle av bruk av nano)
Ctrl + X
Trinn 4
Resultatene av blokkering, for eksempel et nettsted, er umiddelbare:
FORSTØRRE
Trinn 5
Denne prosessen gjelder for alle Linux -distroer, men i Linux Mint har vi et ekstra nettstedblokkeringsalternativ kalt Domeneblokkering:
Trinn 6
Det er enkelt siden vi ganske enkelt skriver inn domenenavnet, og det blir automatisk blokkert. Ved å velge dette alternativet vil vi se følgende vindu der vi klikker på Legg til:
Trinn 7
I vinduet som vises vil vi gå inn på domenet for å blokkere:
FORSTØRRE
Trinn 8
Klikk på Godta og mynte legger automatisk til de mulige måtene for å få tilgang til nettstedet:
Trinn 9
Hvis vi prøver å få tilgang, ser vi følgende:
FORSTØRRE
Med dette sjekker vi hva en så enkel fil som vertene kan gjøre når det gjelder nettilgjengelighet.