Hvordan installere og bruke fping -kommandoen i Linux

Ping -kommandoen har gjennom årene vært en av de mest praktiske måtene å kontrollere driften av både en ekstern og en lokal datamaskin når du arbeider med pakker som sendes, og som et svar forventes å kjenne detaljer som om denne er aktiv eller ikke, leveringskvalitet, mottatte pakker og mye mer.

Ved å bruke ping -kommandoen er det mulig å gjøre dette med en enkelt vert eller et bestemt utstyr, men i dag har vi et gratis verktøy som kalles fping, takket være at utstyrsdeteksjon eller nettverksverifiseringsoppgaver vil ha flere funksjoner. Det er av denne grunn at Solvetic i dag vil forklare hvordan vi kan installere og bruke fping i Linux og dermed legge til et nytt verktøy til administrasjonsoppgavene.

Hva er fpingFping er utviklet som et program som er ansvarlig for å sende ICMP (Internet Control Message Protocol) ekkoforespørsler til nettverksdatamaskiner for å validere statusen deres i sanntid, men i motsetning til ping -kommandoen lar fping oss pinge flere verter samtidig og lar oss også spesifisere en fil som er listen over IP -adresser eller verter som skal pinge. Med fping har vi et standardverktøy for nettverksdiagnostikk og statistikk.

I motsetning til tradisjonell ping, er fping designet for å bli brukt i skript, så resultatet er fokusert på å være av en mye enklere analyse.

1. Slik installerer du fping på Linux

For å installere dette fping -verktøyet kan vi utføre en av følgende kommandoer basert på distribusjonen som brukes:

Debian / Ubuntu

 sudo apt install fping

CentOS / RHEL

 sudo yum install fping

Fedora

 sudo dnf install fping

Arch Linux

 sudo pacman -S fping

FORSTØRRE

MerkAlternativt kan vi installere fping fra ressurser, for dette utfører vi følgende linjer i rekkefølgen:

 wget https://fping.org/dist/fping-4.0.tar.gz tar -xvf fping-4.0.tar.gz cd fping-4.0/./configure make && make install

2. Hvordan pinge flere Linux IP -adresser

For å validere flere IP -adresser, skal vi utføre følgende:

 fping IP1 IP2 IP3….

FORSTØRRE

Vi får to resultater som er:

I liveIP -adressen er aktiv

UoppnåeligVerten er ikke tilgjengelig

3. Hvordan pinge en rekke IP -adresser i Linux

Et annet alternativ er å pinge et bestemt område med IP -adresser. Dette sender en ekkoforespørsel til området for IP -adressen, og svaret til hver av dem oppnås, og i den siste delen finner vi detaljer som:

• Antall administrerte IP -adresser

• Antall positive og negative svar

• Svartider

• Total tid for oppgaveutførelse

FORSTØRRE

4. Hvordan skanne et helt Linux -nettverk med fping

Det er mulig at for noen støtteoppgaver er det nødvendig å se hvor mange IP -adresser som er aktive eller ikke i et lokalt nettverk. For dette skal vi legge til parameteren -r 1 som gjentar handlingen en gang, vi utfører følgende:

 fping -g -r 1 (IP -område), for eksempel fping -g -r 1 192.168.0.0/24

FORSTØRRE

5. Hvordan validere fping -versjonen på Linux

For å kjenne den nåværende versjonen av fping, bare kjør følgende:

 fping -v

FORSTØRRE

6. Hvordan pinge fra en fil i Linux

Det er mulig å lage en tekstfil med en rekke adresser å analysere, i dette tilfellet må vi bruke følgende syntaks:

 fping <fping.txt

Med denne kommandoen lager du tekstfilen med informasjonen.

7. Ytterligere fping -parametere (Linux)

Med fping får vi muligheten til å bruke flere parametere som:

Begrens søket bare etter IPv4 -adresser

 −4, −−ipv4

Søk bare på IPv6 -adresser

 −6, −−ipv6

Vis bare aktive IP -adresser

 −a, −−live

Vis mål etter adresse i stedet for DNS -navn

 −A, −−addr

Det er antall byte pingdata som skal sendes

 −b, −−size = BYTES

Backspace -faktor brukes i standardmodus, der fping sender flere forespørsler til et mål før det genereres en feil, og for dette venter det lenger på svar på hver påfølgende forespørsel

 −B, −−backoff = N

Angir antall forespørselspakker som skal sendes til hvert mål

 −c, −−telling = N

Bruk DNS for å finne adressen til ping -returpakken

 −d, −−rdns

Få IP -adresser fra en tekstfil

 −f, −−fil

Vis IP TTL -feltet

 −H, −−ttl = N

Vis grensesnittet som brukes

 −I, −−iface = IFACE

Pinger hver av de flere IP -adressene til destinasjonsverten

 −m, −−all

Definer type tjeneste

 −O, −−tos = N

De er grensene for forsøk på nytt som standard er 3

 −r, −−retry = N

Angir ressursadressen

 −S, −−src = addr

Søk bare offline vert

 −u, −−unreach